Ha det godt!

 Åh hei hvor det går.
Dagene bare skinner, bokstavlig talt. Jeg sitter med minst mulig klær og med en tom koffert foran meg. Jeg har så lite lyst, lyst til å pakke istedenfor å være ute med "Granateplene" i fanget. Men det er høyst nødvendig, for i morgen går turen til Istanbul. Og jeg er spent, så spent. Jeg håper på fint vær og kald vind.
Hadet godt.

I hjerte

Åh gud hvor du skinner. Hvor enn jeg snur meg, på himmelen, i hjerte.

både i pose og sekk

Nå sitter jeg her med blå himmel over meg, og et varmt tastatur under meg. Bare fordi jeg må jobbe med folkemordet på armenerne som firegikk i 1915 i Tyrkia. Jeg vil ha i både pose og sekk, god karakter og sol på kroppen!
Håper dere nyter solen dere også.

vakker

I dag kom fin-været og shortsen kom på i samme slengen.
 For en vakker dag, for en vakker kveld.

Når du snur deg vekk

Det er da noen ser på deg.

Jeg lover

Gode helg, det er fint at du er her. Men jeg kan ikke nyte deg, beklager. Men jeg lover, jeg skal gjøre det neste gang du kommer og banker på døren.

Jeg lover.

derfor

Er det mandag alt. Jeg ser på kalanderen, og det er visst det. Derfor er det påan igjen, med skole, med lesing og alt som hører uken til. Derfor har jeg på meg en sennepsgul topp og hører på "some die young " på full guffe. Bare fordi det er mandag, fordi det regner og fordi jeg har et lite tomrom. Og det er så rart det der, hvordan man kan våkne en dag og den som har overtatt tankene dine i noen uker plutselig er vekk. Du leter og leter, men han fins ikke der mer, ikke i hodet eller hjerte. Du kan puste ut, men det er rart, uvant og litt tomt. Når jeg tenker meg om er det kanskje derfor jeg har på meg en sennepsgul topp, bare for å feire at han er borte, at jeg ikke finner han.

Jeg satt der og ventet på bussen til klokken ble 07.00. Og jeg føler at jeg lever. Det er godt. Med ris som morgenmat og et trøtt hodet er jeg egentlig bare veldig tilfreds. Spesielt når jeg tenker på de som sover flere på en madrass.

og han igjen

Solen skinner i dag. Jeg spiste pizza til frokost og ruslet til en konsert. Etter det var det ikea og pølsefest. Og nå sitter jeg her og lurer på hva dagen skal bringe. Jeg skal ikke ut i hvert fall, det er sikkert. Jeg tror bare jeg blir sittende her og tenke, på han, på solen og på han igjen.

det vil tiden vise

Jeg holder meg fast og kjenner at de vil ut, de tårene som har hengt seg opp i halsen. Bare fordi det er så vakkert, det å ligge her, med musikk på ørene og en hånd i hånden. For hun ler alltid, eieren av hånden. Men jeg kan ikke unngå å kjenne et dypt stikk, stikket av noe jeg aldri hadde, av noe jeg bare ønsket, ønsker. Smilet jeg aldri vil glemme. Tror jeg. Det vil bare tiden vise, ja det vil bare tiden vise. Om smilet har borret seg fast i hjerteroten min eller om det en gang vil fly vekk. Jeg håper, håper det får vinger og at stikket forsvinner, en gang.